Kirkehistorien - en oversikt
1800-ca1020
ISRAELS ELDSTE HISTORIE
1800-1700 Patriarkene; Abraham, Isak, Jakob
ca1792-1750 Hammurapi konge i Babylon
ca1700-1250 Hebreerne i Egypt
ca1290-1225 Ramses II farao i Egypt
ca1250-1210 Vandringen i ørkenen fram til Kanaan; Moses, Kaleb, Josva
ca1200-1020 Israels stammer under ledelse av dommere; Debora, Gideon, Jefta, Samson. Filisterne trenger inn i Israel
ca1020-926
ISRAEL OG JUDA SOM SAMLET KONGERIKE
Samuel, seer og dommer. Profeten Natan. Krigen med filisterne fortsetter.
ca1020-1000 Saul
ca1000-965 David
965-926 Salomo
926-722
ISRAEL OG JUDA ETTER DELINGEN AV RIKET
945-925 Sjisjak farao i Egypt
927-907 Jeroboam (Israel)
926-910 Rehabeam (Juda)
910-908 Abia (Juda)
908-868 Asa (Juda)
907-906 Nadab (Israel)
906-883 Basja (Israel)
883-882 Ela (Israel)
882-871 Omri (Israel)
871-852 Akab (Israel)
Elia. Benhadad II konge i Damaskus
868-847 Josjafat (Juda)
859-824 Salmanassar II konge i Syria
852-851 Akasja (Israel)
851-845 Joram (Israel)
Hasael konge i Damaskus
847-845 Joram (Juda)
845 Akasja (Juda)
Benhadad III konge i Damaskus
845-840 Atalja (Juda)
845-818 Jehu (Israel)
840-801 Joasj (Juda)
818-802 Joakas (Israel)
802-787 Joasj (Israel)
801-773 Amasja (Juda)
787-747 Jerodoam II (Israel)
787-736 Asarja (Ussia) (Juda)
756-741 Jotam (Juda)
746-745 Sakarja (Israel)
745 Sjallum (Israel)
745-738 Menahem (Israel)
745-727 Tiglat-Pileser III konge i Assyria
741-725 Akas (Juda)
737-736 Pekahja (Israel)
735-732 Pekah (Israel)
Resin konge i Damaskus
731-723 Hosea (Israel)
727-722 Salmanassar V konge i Assyria
722 Samarias fall (Israel)
722-705 Sargon II konge i Assyria
722-587
JUDA RIKE ETTER SAMARIAS FALL
725-697 Hiskia (Juda)
705-681 Sankerib konge i Assyria
696-642 Manasse (Juda)
681-669 Asarhaddon konge i Assyria
668-629 Assurbanipal konge i Assyria
641-640 Amon (Juda)
639-609 Josjia (Juda)
ca625-587 Jeremia
610-595 Neko farao i Egypt
609 Joakas (Sjallum) (Juda)
608-598 Jojakim (Juda)
604-562 Nebukadnesar konge i Babylonia
ca600 Habakkuk, Nahum, Sefanja.
598-597 Jojakin (Juda)
597-587 Sidkia (Juda)
592-570 Esekiel's virke
588-568 Hofra farao i Egypt
587 Jerusalems fall
538-332
PERSERTIDEN
559-529 Kyros konge i Persia
538 Jødene får vende hjem igjen (Judea)
Serubabel, sønnesønn av Jojakin
521-486 Dareios I konge i Persia
520-515 Tempelet blir gjenreist (Judea)
Profetene Haggai og Sakarja
486-465 Artaxerxes I konge i Persia
ca450 Loven og gudstjenesten blir fornyet (Judea)
Esra den skriftlærde
445 Jerusalems murer blir gjenreist (Judea)
Stattholderen Nehemja
424-404 Dareios II konge i Persia
332-63
DEN HELLENISTISKE TID
336-323 Alexander den store
332-320 Judea under makedonsk styre (Palestina)
320-198 Judea under egyptisk styre (Palestina)
Ptolemeerne i Egypt
198-164 Judea under syrisk styre (Palestina)
Selevkidene i Syria
175-164 Antiokos IV Epifanes konge i Syria
167-194 Makkabeernes frigjøringskamp (Palestina)
ca150-37 Judea under ledelse av hasmoneerne (makkabeerne) som øversteprester og fyrster (Palestina)
63 Palestina kommer under romersk herredømme (Palestina)
Pompeius, romerske feltherre
37fKr-100eKr
DET NYE TESTAMENTETS TID
37-4 Herodes den store (Palestina)
31fKr-14eKr Keiser Augustus
31fKr Augustus beseirer Antoius i slaget ved Actium.
10fKr-7eKr Kvirinius flere ganger i Syria på keiserens oppdrag
4 Herodes' rike delt (Palestina)
ca4fKr-ca30eKr Jesus.
Jesus blir født
4fKr-6eKr Arkelaus landsfyrste i Judea og Samaria (Palestina)
4fKr-34eKr Filip landsfyrste i nordøst (Palestina)
4fKr-39eKr Herodes Antipas landsfyrste i Galilea og Perea (Palestina)
6eKr Judea og Samaria under romerske stattholdere (Palestina)
14-37 Keiser Tiberius
18-36 Øverstepresten Kaifas
ca28-ca100 Aposlene.
26-36 Pontius Pilatus stattholder i Judea (Palestina)
27 Johannes, døperen forkynner og Jesus står fram
28/29 Johannes døperen blir drept
30 Jesu død
ca30-500
Oldkirken
32/33 Stefanus steines
37-41 Keiser Caligula
39 Herodes Antipas forvises (Palestina)
39/40 Paulus og Barnabas i Antiokia
41-44 Herodes Agrippa I konge over Herodes den stores gamle rike (Palestina)
41-54 Keiser Claudius
44- Palestina under romerske stattholdere
ca45-ca49 Paulus' første misjonsreise
47-59 Ananias
48/49 Apostelmøtet i Jerusalem
49 Claudius fordriver jødene fra Roma
50-52 Paulus' andre misjonsreise
50-100 Herodes Agrippa II landsfyrste (Palestina)
52 Gallio stattholder i Akaia
53-57 Paulus' tredje misjonsreise
53- Herodes Agrippa II konge over jødiske områder i nordøst og deler av Galilea og Perea (Palestina)
54-68 Keiser Nero
57-59 Paulus fange i Cæsarea
59/60 Paulus' reise til Roma
59-62 Porkius Festus stattholder i Palestina
60-62 Paulus fange i Roma
64 Roma brenner
Kristenforfølelse i Roma. Peter lider kanskje martyrdøden. Paulus trolig noe senere etter et nytt fangenskap.
66-70 Den jødiske krig.
66 Oppstand i Palestina
67-69 Vespasian leder kampene (Palestina)
Titus beleirer Jesrusalem (Palestina)
68 Galba, Otho, Vitellius kjemper om makten
69-79 Keiser Vespasian
70 Tempelet ødelegges (Palestina)
70-81 Titus.
70-156 Polykarp fra Smyrna, martyr
81-96 Domitian.
ca95 Nye forfølgelser i Rom og Lilleasia av dem som ikke tar del i keiserdyrkelsen.
98-117 Keiser Trajan
ca100 Johannes dør i Efesos
ca 100-165 Justin, martyr i Roma
ca100-ca140 De apostoliske fedre: Dette er en gruppe skrifter fra kirkens første tid. De mest kjente forfattere er Ignatius og Polykarp. Samlingen omhandler om: De tolv apostlers lære (Didaché), Ignatiusbrevene, Polykarps brev, Polykarps martyrium, Hermas "Hyrden", 1. og 2. Klemens brev, Barnabas' brev og en del andre smaskrifter.
ca110 forfølgelser i Antiokia.
ca112 forfølgelser i Bithynia.
ca 115 Ignatius fra Antiokia, martyr i Roma.
116/117 Tacitus annaler (Romerrikets historie 14-69 eKr)
117-138 Hadrian.
ca 130-202 Ireneus
ca140-180 Apologetene: Denne gruppe forfatteres skrifter stammer fra tiden etter ca 140. Den mest kjente av apologetene er Justin Martyr.
ca 140 -160 Markion i Roma, kirken splittes
ca140 forfølgelser i Athen.
ca 150-215 Klemens fra Alexandria
150 Justin Apologi
ca 156/57 Montanus forkynner ny åpenbaring
ca 160-220 Tertullian
161-180 Marc Aurel.
165 Forfølgelser i Rom.
177 Forfølelser i Lyon.
180-500 Kirkefedrene: Denne gruppe fofatteres skrifter er nokså omfattende. Man regner her vanligvis med sentrale kirkelige skrifter fra ca 180.
ca180 Kanon Muratori
185-254 Origenes, martyr
193-211 Setimus Severus.
ca 200-258 Cyprian, martyr
ca 200 Klemens fra Alexandrias kanon
202 forfølgelser i Axeksandria og Nordafrika etter edikt som forbød all overgang til jødedom og kristendom.
ca 202/207 Tertullian blir montanist
235-238 Maximinus Thrax.
235-285 Krisetid. Grensene bryter sammen og riket herjes av krig. Deokletian stabiliserer riket og sikrer grensene.
248 Romas 1000-årsfest
249-251 Decuius.
250 Edikt om ofring til keiseren.
250/51 De deciske forfølgelser.
ca 251-356 Antonius
253-260 Valerian.
257/58 De valerianske forfølgelser.
265-339 Eusebius fra Cæsarea
284-305 Diokletian.
ca 287-347 Pacomius
295- 373 Athanasius
300-tallet Romerriket kristnes, men kristendommen må flere steder vike i møte med andre folkeslag. (Misjon i oldkirken)
ca 300 Antonius eremitt i ørkenen (Munkevesenet i oldkirken)
303-313 De deokletianske forfølgelser
305-311 Galerius (øst).
306-337 Konstantin den store.
311 Galerius' toleranseedikt. Det donatistiske skisma. Eusebius' kirkehistorie I-VIII.
ca 311-383 Wulfila. Gjennom Wulfilas arbeid blant Vestgoterne møter germanerne kristendommen. (Misjon i oldkirken)
312 Slaget ved den milviske bro
313-324 Licinius. Nye forfølelser i øst under Licinius.
313 Licinius enehersker i øst.
313 Konstantins forordning
ca 316-397 Martin av Tours
318-325 strid om Arius' lære
323 Konstantins seier over Licinius
324 Kontantin enehersker i øst og vest.
ca 325 Pachomius grunnlegger det første kloster (Munkevesenet i oldkirken)
324/25 Eusebius' kirkehistorie IX-X
325 Nikea (1. øk.konsil trenighetslæren)
ca 325 Pachomius grunnlegger det første kloster (Munkevesenet i oldkirken)
ca 330-379 Basilios den store
339-395 Ambrosius
347-420 Hieronymus
354-430 Augustin
354-407 Johannes Chrysostomus
ca 360-435 Johannes Cassianus
ca 360 Basilius den Stores klosterregel i Øst (munkevesenet i oldkirken)
361-363 Julian den frafalne.
379-395 Theodotius.
380 Kristendommen statsreligion
381 Konstantinopel (2. øk.konsil bekrefter Nikenum)
389-459 Simon, søylehelgenen
395 Romerriket deles i Øst og Vest
397 Ninian Grunnlegger klosteret Candida Casa i Skottland. (Misjon i oldkirken)
400-tallet Hieronymus, Ambrosius, Augustin, Johannes Cassianus, Martin av Tours gir munkevesenet en fast plass i kirkens liv. (Klostervesenet i oldkirken)
400- og 500-tallet De irske vandremunker misjonerer i England, Skottland og på kontinentet. (Misjon i oldkirken)
430-493 Odoaker (germanerkonge).
431 Efesus (3. øk.konsil mot nestorianismen)
432-461 Patrick Irlands misjonsbiskop (Misjon i oldkirken)
451 Kalkedon (4. øk.konsil mot nestorianisme og monofyttisiste). Konsilet bestemmer at munkeløftene skal være livslangt forpliktende og at munkene skal være underlagt biskopen. (Klostervesenet i oldkirken)
476 Odoaker avsetter den siste keiser i Vest, Romulus Augustulus
ca 480-547 Benedikt av Nursia
481-530 Klodvig (frankerkonge).
496 Klodvig går over til kristendommen
500-1500
Middelalderkirken
527-565 Justinian (Østromersk keiser)
529 Benedikt av Nursia grunnlegger et kloster på Monte Cassino.
540 Benediks regel
ca 540-615 Columbanus, irsk vandremunk
553 Konstantinopel II (5. øk.konsil)
577 Benedikts klosteret ødelagt av langobardene og munkene flykter til Roma
590-604 Gregor den store, benediktiner
596 Abbed Augustin og 40 munker kommer til Kent i England
597 Kong Ethelbert i England døpt
604 Augustin dør
622 Islams tidsregning starter
635 Lindesfarne kloster grunnlagt
673-735 Beda den ærværdige
ca675-749 Johannes Damascenus
ca 675-754 Bonifatius
680-681 Konstantinopel III (6. øk. konsil)
700-tallet: Bonifatius blir av paven sendt som Tysklands apostel.
714-741 Leo 3. (Østromersk keiser)
717-741 Karl Martell.
719 Bonifatius: Misjon i Friesland
726 Leo 3. mot billeddyrkelse
730 Keiserlig edikt mot billeddyrkelse
732 Slaget ved Poitiers. Islam stanses i Spania. Bonifatius: Erkebiskop og vikar for Tyskland
741-747 Karlman
741-768 Pippin den lille
748-754 Bonifatius: Erkebiskop av Mainz
754 Bonifatius dør i slaget ved Dokkum/Friesland
768-814 Karl den store
772-804 Karl den store i strid med Sakserne
782 Hedensk gudstjeneste forbudt.
787 Nikea II (7. øk.konsil, støtter billeddyrkelse)
793 Lindesfarne kloster angripes av vikinger
800-tallet: Østeuropa kristnes.
801-865 Ansgar
826 Ansgar til Danmark
830 Ansgar til Sverige
831 Hamburg erkebispesete
835 Erkebispesetet til Bremen
843 Konstantinopel, billedstriden slutt
ca865-ca933 / ca890-931 Harald Hårfagre (Sønn av Halvdan Svarte i Vestfold.)
871-901 Alfred den store i England
ca900-1066
Vikingtid og kristningstid
900-tallet: Kristendommen brer seg møt Øst og Nord. Slutten av århundret: Cluny-reformen
ca933-ca935 / 931-933 Eirik Blodøks (Sønn av Harald Hårfagre.)
930-årene-ca960 / 933-959 Håkon Adelsteinsfostre, den gode (Sønn av Harald Hårfagre.)
ca960-ca970 / 959-974 Harald Gråfell (Sammen med de andre Eriks-sønnene.)
960 Harald Blåtann døpt (danskekonge)
ca970-995 / 974-994 Håkon Sigurdsson Ladejarl (Jarl under danskekongen Harald Blåtann.)
995-1000 / 994-999 Olav Tryggvason (Sønn av Trygve Olavsson, en småkonge på Østlandet.)
1000-1015 / 999-1015 Eirik og Svein jarler (Jarler under danskekongene Svein Tjugeskjegg og Knut den mektige.)
1015-1028 / 1015-1030 Olav Haraldsson (Olav var i landflyktighet fra 1028 til han vendte tilbake til slaget på Stiklestad 1030. I denne tid styrte Håkon Håkonson (1028-1029), jarl under Knut den mektige (1029-1030).)
1028? Benediktinerkloster Nidarholm? Knut den store var på pilgrimsferd til Roma og kom hjem 1027. Han grunnla da 2 kloster, ett i England og ett på Holm (Nidarholm), det siste trolig da han ble hyllet til konge i Norge 1028, men dette ble ikke et varig tiltak. Det er også reist tvil om det virkelig ble grunnlagt noe kloster på denne tid.
1030-1035 / 1030-1035 Svein Alfivason (Sønn av Knut den mektige med frillen Alfiva.)
1035-1047 / 1035-1047 Magnus Olavsson, den gode (Sønn av Olav Haraldsson.)
1045-1066 / 1047-1066 Harald Sigurdsson Hårdråde (Halvbror av Olav Haraldsson, Sønn av Sigurd Syr.)
1054 Splittelse mellom Øst og Vest
1066-1319
Norsk Høymiddelalder
1066-1093 Olav Kyrre. Nidaros bispedømme: Ble fast bispesete i Olav Kyrres tid. Bjørgvin bispedømme: Selje ble fast bispesete i Olav Kyrres tid, men biskopen bodde mest i Bergen. 1170 ble Sunnivas skrin flyttet dit. OSLO BISPEDØMME: Oslo ble fast bispedømme i Olav Kyrres tid.
1073-1085 Gregor den Store
1090-1153 Berhard av Clairvaux
1093-1103 Magnus Berrføtt
1098 Cistercienserordenen grunnlagges i Citaux
1100-tallet Klosteret paa Munkeby ved Levanger
ca 1100 Benediktinerkloster/Cluniacenserkloster. St. Laurentii på Nidarholm (Munkholm). Grunnlagt omkr 1100 av Sigurd Ullstreng i Magnus Barfots tid. Nedlagt 1537. Benediktinerkloster. St Albans, Selja. Grunnlagt ca 1100. Ruiner. Opphørte mellom 1461 og 1474.
1103-1123 Eystein Magnusson
1103-1130 Sigurd Jorsalfar
1104 Erkebispesetet i Lund opprettes
ca1110 Benediktinerkloster. St Michaels/Munkeliv kloster, Bergen. Grunnlagt på Nordnes, antakelig av kong Eystein mens Sigurd var på Jordsalferd i 1107-1110, i alle fall i tidsrommet 1103-1120. Til klostret ble det bygget en Mikaelskirke. Klosteret ble brent og revet 1536.
1130-1135 Magnus den blinde
1130-1136 Harald Gille
1136-1155 Sigurd Munn
1136-1161 Inge Krokrygg
1142-1157 Øystein Haraldsson
1146 Cisterciensserkloster. St. Mariæ i Lyse, sør for Bergen. Grunnlagt av 10. mai engelske cisterciensermunker fra Fountains i York i oppdrag av biskop Sigurd i Bergen. Runolv første abbed. Ruiner.
1147 Cisterciencerkloster. St. Mariæ og Edmunds kloster på Hovedøen, i Oslo-fjorden, grunnlagt, også det av engelske munker. Grunnlagt 18. mai av engelske cisterciensermunker fra Kirkstead i Lincoln. Klosteret ble plyndret og brent i 1532. Fra 1540 ble det tatt stein derfra til Akershus festning.
1148? Cistercienserinnekloster. St. Mariæ kloster i Bergen (Nonneseter). Kanskje også stiftet av biskop Sigurd. Kan være like gammelt som Lysekloster eller eldre. Ble overtall av antonittene 1507 og sekularisert 1528.
før1150 Benediktinerkloster. Bakke nonnekloster ved Nidaros. Nedlagt 1537 og brant 1564. Benediktinerkloster. Gimsøy nonnekloster ved Skien. Grunnlagt etter 1110 av Dag Eilivsson. Datteren Baugeid den første abedisse. Ble lagt ned etter reformasjonen og brant 1546.
ca1150ellerfør Benediktinerkloster. St Mariæ/Nonneseter kloster, Oslo. Første gang omtalt 1161. Grunnlagt av Oslo-bispen og lå i gamlebyen.
ca1150? Augustinerkloster. Jonsklosteret, Bergen. Må være grunnlagt før 1180-tallet, antakekelig i tidsrommet 1150-1180. Det brant i 1489.
etter1150 Johannitterkloster. Verna kloster, Rygge. Klosteret ble opprettet i andre halvdel av 1100-tallet og lå ved Oslofjorden, litt sør for Moss.
1152/53 Ekebispesetet i Nidaros opprettes
1159-1162 Håkon Herdebred
før1160 Augustinerkloster. St. Olavs kloster i Stavanger. Flyttet til Utstein i tiden 1263-1280.
ca1160 St. Olavs kloster i Stavanger anlagt.
1161-1184 Magnus Erlingsson - kronet 1162
1163/64 Augustinerkloster. Helligånds-klosteret på Halsnøy. Grunnlagt av Erling Skakke? Nedlagt 1536.
1167 Klosteret i Gran på Hadeland ble anlagt
1170-1221 Dominicus
1177-1202 Sverre Sigurdsson
1180 Cistercienserkloster. Munkeby kloster ved Levanger. Ble trolig nedlagt alt på 1200-tallet. Nevnt som øde og forlatt i 1475.
før1181 Augustinerkloster. Kastella kloster ved Konghelle, Bohuslän. Grunnlagt før 1181 av Erkebiskop Øysteinnorøst for Konghelle, Bohuslän, Sverige.
1182-1226 Frans av Assisi
før1183 Augustinerkloster. Elgseter kloster. Grunnlagt senest 1183, sannsynligvis av erkebiskop Øystein. Brant 1564.
før1190 Premonstratenserkloster. St Olavs kloster, Tønsberg. Grunnlagt før 1190.
1200-tallet St. Mariæ kloster i Bergen (Nonneseter)
1202-1204 Håkon Sverresson
1204 Guttorm Sigurdsson
1204-1207 Erling Steinvegg
1204-1217 Inge Bårdsson
1207 Cisterciencerkloster. St Maria/Tautra kloster, øy i Trondheimsfjorden nord for Trondheim. Datterkloster av Lysekloster ved Bergen. Opphørte 1532 og ble sekularisert 1537.
1207-1217 Filippus Simonsson
1215 Dominikanerordenen grunnlegges
1217-1263 Håkon Håkonsson - rikskongedømmet seirer 1230
1226 Augustinerkloster? Reins kloster i Rissa i Sør-Trøndelag. Nonnekloster. Opprettet av Skule Bardson på sin gård. Ruiner. Opphørte 1532.
Fransiskanerne (OFM) ble etterhvert en egen orden, men var fra først av en bevegelse uten noen fast organisasjon
1226-1274 Thomas av Aquina
ca 1230 Reins kloster i Rissen ved Trondhjem anlagt.
1234 Dominikanerkloster. Dominikanerkloster, Nidaros. Ble oppløst undr reformasjonen.
før1236 Fransiskanerkloster. Tønsberg. Klosteret ble oppløst 1536.
1239 Dominikanerkloster. Dominikanerklosteret, Oslo. Trolig grunnlagt i 1239. Lå i ruinparken og litt av bispeboligen i Oslo.
1239-1240 Skule Bårdsson
1240-tallet? Fransiskanerkloster. St Olav kloster, Bergen. Kirken brant ned 1248 og ble overgitt til fransiskanerne. Brant igjen i 1270 og ble bygget opp igjen. Nåværende domkirke i Bergen.
før1247 Dominikanerkloster. Dominikanerklosteret, Bergen. Reist på Holmen mellom 1243 og 1247. Det brant i 1528.
før1260 Premonstratenserkloster. Dragsmark kloster (Marieskog) i Bohuslän. Grunnlagt av Haakon Haakonson.
etter1263 Augustinerkloster. St Laurentii kloster på Utstein. Klosteret er restaurert.
1263-1280 Magnus Lagabøter
før1272 Fransiskanerklosteret. Konghelle i Konghelle, Bohuslän. Fransiskanerkonvent. Det ble grunnlagt før 1272 og oppløst 1532.
1280-1299 Eirik Magnusson
før1291 Fransiskanerkloster. Marstrand i Marstrand, Bohuslän. Klosteret ble revet i 1532.
før1294 Fransiskanerkloster. Fransiskanerklosteret, Oslo. Klosteret ble grunnlagt mellom 1286 og 1294. Var ferdig i 1298. Stod der Gamlebyen kirke nå ligger.
1299-1319 Håkon V. Magnusson
1319-1513
Kirken i unionstiden
1319-1343 Magnus Eriksson
1329-1384 John Wyclif
1343-1380 Håkon VI Magnusson
1370-1415 Johan Hus
1380-1387 Olav Håkonsson
1387-1412 Margrete
1412-1442 Erik av Pommern
1442-1448 Kristoffer av Bayern
1449-1481 Kristian I
1453 Konstantinopel faller for tyrkerne
før1472 Fransiskanerkloster. Fransiskanerkloster, Nidaros. Ble opprettet en tid før 1472, brant 1532 og ble oppløst under reformasjonen.
1473-1543 Naturvitenskap og filosofi: Nikolaus Kopernikus
1483-1513 Hans
1483-1546 Martin Luther. Den 10. november er helgendagen til Martin av Tours. Den nyfødte ble døpt allerede neste dag og fikk navnet Martin.
1484-1531 Huldreich Zwingli
1487 Martin Luther: Skolegang i Magdeburg
1488-1525 Thomas Müntzer
1498-1501 Martin Luther: Latinskole i Eisenach
1489-1556 Thomas Cranmer
1500-1560
Reformasjonen
1501-1505 Martin Luther: Student i Erfurt
1505 Martin Luther: Magister artium
1505 Martin Luther: Augustinereremitt i Erfurt 17. juli.
1507 Martin Luther: Presteviet i Erfurt
1508 Martin Luther: Forflyttes til Wittenberg
1509-1564 Jean Calvin
1509 Martin Luther: Lombardens sentenser
1510-1511 Martin Luther: Reiser til Rom
før1511 Dominikanerkloster. Dominikanerklosteret, Hamar. Klosteret er først omtalt i 1511 og er det er usikkert nårtid det ble grunnlagt. Det kan ha ligget ved domkirken.
1512 Martin Luther: Doctor theologiae; Professor i Den hellige Skrift; Subprior for klosteret
1513-1814
Dansk-norske konger
1513-1521 pave Leo 10
1513-1523 Danmark-Norge: Christian II
1513-1515 Martin Luther: Første salmeforelesninger
1515 Martin Luther: Distriktsvikar for sin orden
1515-1516 Martin Luther: Romerbrevsforelesninger
1516 Martin Luther: Galaterbrevsforelesninger
1517-1518 Martin Luther: Hebreerbrevsforelesninger
1517 Martin Luther: 95 teser om avlaten Reformasjonsdagen 31. oktober er til minne om de såkalte "hammerslag" i Wittenberg, fra da Luther slo opp tesene på slottsdøren. Mye taler for at tesene ble slått opp, men at det først skjedde noen dager senere.
1518 Martin Luther: En preken om avlat og nåde; Heidelbergsamtalene; Møte med Cajetan i Augsburg; Kjetterprosessen starter i Rom
1519-1556 keiser Karl V
1519 Martin Luther: Leipziger disputasen Disputasen med Johan Eck i Leipzig
1520 Universitetsreform i København (humanistisk)
1520 Martin Luther: De reformatoriske hovedskrifter Dette året skrev Luther en rekke skrifter som klargjorde og befestet reformasjonens innhold. De viktigste er senere kalt de fire reformatoriske hovedskrifter: 1: Til den krisne adel i det tyske riket. 2: Om kirkens babyloniske fangenskap. 3: Om et kristenmenneskes frihet. 4: Preken om de gode gjerninger. Samme år ble de avgjørende skritt tatt i Rom for å lyse Luther i bann.
1520 Martin Luther: Exurge Domine Exsurge Domine, pavebullen med trussel om bann, kom juni 1520.
1520 Martin Luther: Pavebullen brennes Den 10. desember brente Luther pavebullen.
1521-22 Danmark-Norge: Kongens reformlover (mot adelen)
1521 Martin Luther: Decet Romanum Pontificem Decet Romanum Pontificem, selve bannbullen kom 3. januar 1521. Riksdagen i Worms
1521-1522 Martin Luther: På Wartburg Luther blir fredløs og skjult på borgen Wartburg av hensyn til sin sikkerhet.
1522 Martin Luther: Billedstorm i Wittenberg Luther kommer tilbake fra Wartburg og hoder sine berømte invokavitprekener for å stoppe billedstormerne i Wittenberg. Riksdagen i Nürnberg
1523-1534 Klemens 7
1523-1533 Danmark-Norge: Fredrik I
1523 Danmark-Norge: Dødsstraff for luthersk kjetteri (kongens handfesting)
1523 Martin Luther: Ordning av kirke og gudstjeneste Dette året kommer flere skrifter som omhandler menighets- og gudstjeneste-spørsmål: -At en kristen menighet har rett og makt til å kalle predikanter. -Ordning av menighetskassen i Leisning. -Om ordningen av gudstjenesten i menigheten. -Om messens form og kommunionen.
1524/25 Bondeopprøret. Luthers skrifter mot bøndene er berømt og beryktet.
1525 Danmark-Norge: Hertug Christian innfører reformasjonen i Hadeslev
1525 Danmark-Norge: Hans Tausen (1494-1561) får som luthersk predikant vernebrev av kongen
1525 Martin Luther: Det servo arbitrio
1525 Martin Luther: Bryllup 13. jun Luther og Katharina gifter seg i Wittenberg
1526-1529 Nattverdstriden
1526 Luthersk predikant i Bergen
1526 Herredag i Odense
1526 Martin Luther: Sønnen Johannes (Hans) født 20. mai (1) Johannes (Hans) Luther (1526-1575) er Luthers første barn.
1527 Herredag i Odense
1527 Martin Luther: Datteren Elisabeth født 10. desember (2) Elisabeth Luther (1527-1528) døde alt 3. august året etter.
1529 Martin Luther: Datteren Magdalena født 4. mai (3) Magdalena Luther (1529-1542) døde 20. september
1529 Martin Luther: Religionssamtalene i Marburg. Dette var den egentlige avslutning på nattverdstriden
1530 Herredag i København (Confessio Hafniensis)
1530 Martin Luther: Riksdagen i Augsburg Som fredløs kan Luther ikke delta ved forhandlingene i Augsburg. Han sitter på Coburg 16. april - 5. oktober og har kontakt med de andre i Augsburg pr brev.
1530 Confessio Augustana
1530 Martin Luther: Hans Luder dør Luthers far, Hans Luder (1458-1531) dør 29. mai.
1531 Martin Luther: Margarethe Luder dør Luthers mor, Margarethe Luder, f. Ziegler (1463-1531) dør 30. juni.
1531 Martin Luther: Sønnen Martin født 9. november (4) Martin Luther (1531-1565)
1531 Martin Luther: Galaterbrevsforelesninger
1532 Martin Luther: Nürnbergavtalen
1533-36 Danmark-Norge: Grevefeiden
1533 Martin Luther: Sønnen Paul født 28. januar (5) Paul Luther (1533-1593)
1534 Martin Luther: Lutherbibelen Lutherbibelen utgitt for første gang i en samlet utgave
1534 Martin Luther: Datteren Margarethe født 17. desember (6) Margarethe Luther (1534-1570)
1536-1559 Danmark-Norge: Christian III
1536 Wittenbergkonkordien
1536/37 De katolske biskopper avsatt og reformasjonen innført. 30.10.1536: De katolske biskoper avsettes. 01.04.1537: Erkebiskop Olav Engebrektson forlater Norge. 17.06.1537: Kongebrev om innføringen av reformasjonen i Norge. 30.08.1537: Bugenhagen (1485-1558) kroner Christian III. 02.09.1537: Superintendentene innsettes. 02.09.1537: Kirkeordinansen vedtas (Dansk 1539)
1537 Superintendenter i Norge: Bergen: Geble Pederssøn
1537 De Schamlkaldiske artikler Luthers tyske skrifter, 1. bind
1539 Superintendenter i Norge: Oslo/Hamar: Hans Rev
1540/41 Martin Luther: Religionssamtaler
1541 Superintendenter i Norge: Stavanger: Jon Guttormssøn
1541/42 Martin Luther: Nikolaus von Amsdorf bikop i Naumburg
1545-1563 Martin Luther: Tridentinerkonsilet
1545 Martin Luther: Lutherbibelen i ny utgave. Luthers latinske skrifter, 1. bind
Lutherbibelen
1546-1547 Den Schmalkaldiske krig
1546 Superintendenter i Norge: Nidaros: Torbjørn O. Bratt
1546 Martin Luther: Luthers død 23. januar: Luther reiser til Eisleben. 14. februar: Luthers siste preken. 18. februar: Luther dør. 22. februar: Luther begravet i Wittenberg
1548-1600 Naturvitenskap og filosofi: Giordano Bruno
1550 Bibelen på dansk
1555-1621 PIETISMENS FORLØPERE: Johan Arndt
1555 Religionsfreden i Augsburg
1559-1588 Danmark-Norge: Fredrik II
1560-1650
Motreformasjon og ortodoksi
1561-1626 Naturvitenskap og filosofi: Francis Bacon
1569 Tomesens salmebok
1569 Fremmedartiklene
1571-1630 Naturvitenskap og filosofi: Johann Kepler
1571-1630 Naturvitenskap og filosofi: Gallieo Galilei
Motreformasjon: Laurentius Norvegus opptatt i Jesuitterordenen
1576-80 Motreformasjon: Laurentius Norvegus ("Klosterlasse" i Sverige
1580 Konkordieboken forbys
1584 Prestesynode i Bergen
1588-1648 Danmark-Norge: Kristian IV
1588-1648 Christian IV
1590 Prosessen mot Anne Pedersotter
1593 Motreformasjon: Uppsalamøtet avviser katolisismen og anerkjenner Confessio Augustana
1595-1692 J.R. Brochmann
1596-1650 Naturvitenskap og filosofi: René Descart
1600-tallet: Kirke og stat forsøkte sammen å realisere samfunnet som Unum corpus christianum. I løpet av 1600-tallet ble denne tanke sterkt anfektet gjennom grusomme kriger og ny vitenskap. Naturvitenskap og filosofi etablerer etterhvert sitt eget vitenskapelige ståsted uavhengig av kirkens autoritet. Detter trekk styrkes med de store vitenskapelige fremskritt de følgende århundre. Teologien vender seg mot den indre erfaring av det nye liv. Gjenfødelse og fornyelse blir de sentrale teologiske begrep. Også samfunnet skal fornyes, men gjennom gjennom den enkelte.
1600 Motreformasjon: Laurentius Norvegus fra Polen til Norden
1604 Motreformasjon: Forordning mot jesuitterskoler
1606 Motreformasjon: Laurentius Novegus utvist
1604 Utkast til norsk kirkeordinans
1607 Den norske kirkeordinans
1613 Motreformasjon: Fire prester i Gjerpen dømt til tap av embete og til landsforvisning p.g.a. katolisisme.
1618-1648 30-årskrigen
1629-1693 PIETISMENS FORLØPERE: Christian Scriver
1629 Kirketuktsordning
1634-1716 Dorothe Engelbretsdatter
1634-1703 Tomas Kingo
1635-1705 PIETISMENS FAR: Philip Jacob Spener
1636-1705 Spener
1642-1727 Naturvitenskap og filosofi: Isac Newton
1643 Christian IVs Recess
1647-1707 Petter Dass
1648-1670 Fredrik III
1650-1800
Opplysning og pietisme
1660 Eneveldet innføres
1663-1727 HALLEPIETISMEN: August Hermann Francke
1663-1666 PIETISMENS FAR: Philip Jacob Spener: kapellan i Strassburg
1666-1714 RADIKALPIETISMEN: Gottfied Arnold
1666-1683 PIETISMENS FAR: Philip Jacob Spener: Sokneprest i Frankfurt am Maim
1670-1699 Cristian V
1670 PIETISMENS FAR: Philip Jacob Spener: Private oppbyggelser i Frankfurt
1673-1734 RADIKALPIETISMEN: Konrad Dippel
1675 PIETISMENS FAR: Philip Jacob Spener: Pia desideria, fortale til Johan Arndts kirkepostille
1675 Pia desideria
1682-1727 Thomas von Westen
1682 Den danske lov
1685 Kirkeritualet
1686-1758 Hans Egede
1686-1691 PIETISMENS FAR: Philip Jacob Spener: Hoffpredikant i Dresden
1687-1752 WÜRTENBERGPIETISMEN: Johann Albrecht Bengel
1687 HALLEPIETISMEN: August Hermann Francke: omvendelse
1687 Den norske lov
1691-1705 PIETISMENS FAR: Philip Jacob Spener: Prost i Berlin
1692 HALLEPIETISMEN: August Hermann Francke: til Halle, professor orientalske språk
1695 HALLEPIETISMEN: August Hermann Francke: grunnlegger de halliske stiftelser
1698 HALLEPIETISMEN: August Hermann Francke: professor ved teologisk fakultet i Halle
1699-1730 Fredrik IV
1699-1700 RADIKALPIETISMEN: Gottfied Arnold: Upartisk kirke- og kjetterhistorie
1699 Kingos Salmebok
1700-1760 HERRNHUTISMEN: Nicolaus von Zinzendorf
1703-1791 METODISMEN: John Wesley
1705 Pietistiske misjonærer til Trankebar
1707-1788 METODISMEN: Charles Wesley
1709-1720 Den store nordiske krig
1713 WÜRTENBERGPIETISMEN: Johann Albrecht Bengel: Besøkte bl a Halle
1714-1770 METODISMEN: George Whitefield
1714/15 Syvstjerneprestenes reformkrav
1716 Samemisjonen
1720 Grønnlandsmisjonen
1722 HERRNHUTISMEN: Nicolaus von Zinzendorf: Herrnhut grunnlagt
1727 RADIKALPIETISMEN: Konrad Dippel: Vera demonstratio evangelica
1729 Brødrene Wesley grl. studentforening (metodistene)
1731-1746 Christian VI
1732 Ny universitetsfundas
1732 Brødremisjon
1735 Ny helligdagsforordning
1736 Konfirmasjonsloven
1737 Pontoppidans forklaring
1738 METODISMEN: omvendelse
1739 Allmueskoleloven
1741 Konventikkelplakaten
1746-1766 Fredrik V
1766-1808 Kristian VII
1800-1990
Kirken i en ny tid
1808-1814 Fredrik VI
1814-1905
Unionstiden
1814 Kristian Fredrik
1814-1818 Karl II
1818-1844 Karl III Johan
1844-1859 Oscar I
1859-1872 Karl IV
1872-1905 Oscar II
1905-
Unionstiden over
1905-1957 Haakon VII
1957-1991 Olav V
1991- Harald V
Kilder:
Det Norske Bibelselskap
Bibelen Oslo 1978 3. opplag 1988
Jensen, Oddvar Johan
Kirkehistorie www.nla.no/ojj/kirkehistorie
Kongehuset
Kongehuset www.kongehuset.no
Neste:
Biskoper: http://www.nla.no/ojj/kirkehistorie/tabell/biskoper.htm
øk beveg: http://www.nla.no/ojj/kirkehistorie/tabell/tab_m.htm
1800-tallet i norge: http://www.nla.no/ojj/kirkehistorie/tabell/tab_k.htm
1900-tallet i norge: http://www.nla.no/ojj/kirkehistorie/tabell/tab_l.htm
Bibelutgaver: http://www.nla.no/ojj/kirkehistorie/tabell/bibel.htm
Liturgi: http://www.nla.no/ojj/kirkehistorie/tabell/liturgitabb.htm
